I forbindelse med et dødsfall dukker det opp mange tanker og spørsmål hos de etterlatte. Det kan være mange ulike omstendigheter, noen ganger inntreffer døden plutselig og uventet, andre ganger kan man til en viss grad være forberedt. Felles for alle som opplever å miste noen av sine nære er spørsmålene som dukker opp. Hva gjør vi nå? Hvem kontakter vi? Hvor begynner vi? Hva må egentlig ordnes? Alt dette i en tid da man kanskje har nok med egne tanker og følelser.

Hos Dufseth Gravferd får du hjelp og støtte til alt som må ordnes. Gjennom samtale med oss får du informasjon, råd og veiledning om de ulike alternativene som finnes. Familien velger selv om de ønsker å gjøre deler av gjøremålene selv eller om byrået skal ordne alt.

Ved første kontakt avtaler vi et tidspunkt for en samtale her på byrået. Vi kan også komme på hjemmebesøk dersom det er ønskelig. Vi setter av et par timer til den avtalte konferansen. Vi ser også på mulige datoer for en seremoni slik at vi kan ta kontakt med kirkevergen eller vår egen seremonileder på vegne av de pårørende snarest mulig. Det er ikke nødvendig å forberede seg til konferansen hos oss, men noen vil gjerne det, og da anbefaler vi at dere kikker litt på punktet «forberedelser» i menyen vår.

• Avtal tid for samtale
• Forberedelser til gravferden

Alle dødsfall skal meldes til tingretten i kommunen hvor avdøde hadde folkeregistrert adresse.

01. mars 2019 ble det innført en ny rutine på hvordan dette skal gjøres. Begravelsesbyråene melder nå dødsfallet på vegne av familien med en signert fullmakt fra den som står som ansvarlig for gravferden. Deretter vil tingretten, per brev eller e-post, ta kontakt med den ansvarlige og informere om hva de trenger for å behandle boet. Så må arvingene finne fram til riktige skjemaer, fylle ut, signere og returnere de til tingretten. Nødvendige skjemaer finner du på www.domstol.no. Det vil også bli navngitt en kontaktperson for familien. Konsulentene i tingretten er gjerne behjelpelige med å gi generell informasjon og veiledning i arvespørsmål. De gir imidlertid ikke konkret rådgivning, og dersom man trenger ytterligere hjelp anbefales det å kontakte en advokat. Når papirene er ferdig behandlet i tingretten vil den som står oppført som ansvarlig for gravferden få tilsendt en skifteattest i posten. Skifteattesten er de etterlattes dokumentasjon på dødsfallet.

Dersom et dødsfall skjer på sykehus, helsehus eller annen institusjon, skal institusjonslegen sende en dødsattest direkte til tingretten. Ved dødsfall i hjemmet skal legen som synte avdøde også sende dødsattest direkte til tingretten. Dødsfall i Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune meldes til Sør-Gudbrandsdal tingrett på Lillehammer. I Ringsaker skal alle dødsfall meldes til Hedmarken tingrett på Hamar.

Skjemaer og informasjon om arv og oppgjør av bo

• www.domstol.no

Det er vanskelig å være forberedt på døden, og det kan føles spesielt vanskelig å vite hva man skal foreta seg når et dødsfall skjer hjemme. Ta gjerne kontakt med oss på telefon så hjelper vi dere umiddelbart videre.

Vi gjør oppmerksom på at lege alltid må tilkalles og en dødsattest må være utstedt av lege før vi kan hente.

For akutt hjelp ring oss på 61 26 42 50
Dette gjelder både Lillehammer, Gausdal, Ringsaker, Øyer og Tretten.

• Avtal tid for samtale her
• Informasjon om henting av døde

Vi henter den døde etter avtale med pårørende. Hentingen kan skje umiddelbart (dersom dødsattest er utstedt av lege), eller vi kan vente en stund. Kanskje vil noen familiemedlemmer se avdøde hjemme før vedkommende transporteres videre. Vanligvis henter vi avdøde på båre og kjører til Lillehammer sykehus. Der blir den døde lagt på kjølerom og senere stelt og lagt i kiste. En syning av avdøde kan avtales på et senere tidspunkt. Det anbefales at avdøde er stelt og lagt i kiste før syningen.

Ved dødsfall på institusjon vil avdøde bli flyttet til kjølerommet i løpet av noen timer. Pårørende vil ofte få tilbud om å ta farvel på rommet før flyttingen skjer.

I Ringsaker vil overføring til kapell (der hvor det er tilgjengelig) skje etter avtale med pårørende.

Ring oss på 61 26 42 50 dersom du vil avtale henting eller har spørsmål i denne forbindelse.

På seremonidagen sørger vi for transport av kisten til seremonistedet. Vi besørger også videre transport til gravlund (dersom dette ikke er på samme sted) eller til Hunn Krematorium på Gjøvik ved bisettelser.

En del som dør er bosatt andre steder enn der vedkommende skal gravlegges. Vi besørger derfor transport av kister over lengre avstander i Norge både med bil, fly, tog eller båt.

Vi bistår ved hjemsendelse av nordmenn som dør i utlandet. Ta kontakt for nærmere informasjon.

Telefon: (+47) 61 26 42 50

Vi bistår ved hjemsendelse av utenlandske borgere som dør i Norge. Ta kontakt for nærmere informasjon.

Telefon: (+47) 61 26 42 50

Ta kontakt med oss så avtaler vi et tidspunkt for en samtale her på byrået. Vi kan også komme på hjemmebesøk dersom det er ønskelig. Vi setter gjerne av et par timer til den avtalte konferansen. Vi ser også på mulige datoer for en seremoni slik at vi kan ta kontakt med kirkevergen eller vår egen seremonileder på vegne av de etterlatte. Det er ikke nødvendig å forberede seg til konferansen hos oss, men noen vil gjerne det, og da anbefaler vi at dere kikker litt på punktet «forberedelser» i menyen vår.

• Avtal tid for samtale
• Forberedelser til gravferden

Det er vanlig at de nærmeste pårørende samarbeider om mange av de praktiske gjøremålene og beslutningene som skal tas i forbindelse med et dødsfall. I de tilfeller hvor avdøde har skrevet ned eller på andre måter uttrykt ønsker for gravferden, er det vanlig å ta hensyn til disse så langt det lar seg gjøre. Alikevel så er det den som er ansvarlig for gravferden som både har det juridiske ansvaret og retten til å bestemme hva som skal skje med avdøde. Den ansvarlige er også forpliktet til å påse at kostnadene ved begravelsen blir betalt.

Dersom avdøde ikke har gitt noen ansvaret for gravferden, er det de nærmeste etterlatte som har ansvaret og retten til å bestemme. Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av Gravferdslovens §9. Kommunens avgjørelse er endelig.

Gravferdslovens § 9 sier:
«Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. "Erklæringen skal være underskrevet og datert.
Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden:

• Ektefelle
• Barn
• Foreldre
• Barnebarn
• Besteforeldre
• Søsken
• Søskens barn
• Foreldres søsken

Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.

Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan ikke påklages.
Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen.

Dersom ingen sørger for gravferd, skal denne besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet, eller om avdøde ikke hadde bopel her i landet, av den kommunen hvor dødsfallet fant sted. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet.

Den som er ansvarlig for gravferden er også forpliktet til å påse at kostnadene ved begravelsen blir betalt. Vanligvis dekkes kostnadene ved en gravferd av avdødes midler. Dersom det er lite midler i boet kan man søke NAV om gravferdsstønad.

Etter møtet med byrået skal et kostnadsoverlag snarest mulig sendes til den som er ansvarlig for gravferden. Kostnadsoverslaget skal gi en best mulig oversikt over kostnadene som er avtalt så langt, men det tas forbehold om tillegg og endringer. Dersom det skal søkes om stønad fra NAV må avdøde være medlem av folketrygden og det må søkes i løpet av 6 mnd fra dødsdato. Byrået kan være behjelpelige med dette.

Gravferdsstønad

Gravferdsstønaden er behovsprøvet og gis til å dekke faktiske og nødvendige utgifter til gravferden. Stønaden fastsettes årlig og er for 2019 inntil kr. 23 990,-.
Dersom avdøde er over 18 år blir stønaden avregnet mot formue og tjenestepensjon som blir utbetalt til avdøde for måneden etter dødsfallet, samt forsikringsbeløp og lignende som blir utbetalt som følge av dødsfallet. 
I de tilfeller hvor avdøde er under 18 år blir det gitt en uavkortet gravferdsstønad på kr. 23 990,- til dekning av utgifter ved gravferden.

Stønad til båretransport

Når samlet avstand fra dødssted til hjemstedets seremonisted/naturlig gravplass eller avstanden til nærmeste begravelsesbyrå er over 20 km, refunderer NAV den delen av transportkostnadene som overstiger kr 2 399,- (pr. 2019). Byrået kan sørge for refusjonskrav til NAV. Egenandel skal betales også når avdøde er under 18 år.
Det gjelder særlige regler når dødsfallet skjer utenfor Norge. Det er også spesielle regler når dødsfallet skyldes yrkesskade.

Når må du søke?

Fristen for å søke er senest 6 måneder fra dato for dødsfallet.

Transportrefusjon ved kremasjon

Alle som kremeres i vårt distrikt har krav på transportrefusjon fra NAV i forbindelse med transporten fra seremonistedet til krematoriet. Her betaler pårørende kun egenandelen som per januar 2019 er på kr. 2 399,-. Byrået sørger for refusjonskravet.

Verge

Dersom avdøde hadde en oppnevnt verge opphører dennes funksjon umiddelbart når dødsfallet inntreffer.

Arv og skifte

Med skifte menes oppgjør og fordeling av et bo. Arveoppgjør er en ofte brukt betegnelse på skifte av et dødsbo. Eiendeler og formue som avdøde har etterlatt seg, kan fordeles (skiftes) på flere måter. 

Privat skifte

Det vanligste er privat skifte, det vil si at arvingene blir enige seg imellom om hvordan eiendelene og formuen skal fordeles. Ved et privat skifte påtar én eller flere av arvingene seg gjeldsansvaret etter avdøde. Det betyr at arvingen(e) står ansvarlig for all gjeld avdøde etterlot seg.
Det er derfor viktig å fastslå hvem som er avdødes faktiske arvinger, og om det finnes testament. Tingretten vil gi arvingene en skifteattest, som gir dem råderett over eiendelene til den avdøde.

Offentlig skifte

Dersom arvingene ikke ønsker å ta ansvaret med å fordele avdødes formue og eiendeler, kan de be tingretten gjennomføre et offentlig skifte. Tingretten vil da som regel oppnevne en bobestyrer til å forvalte boet på rettens vegne.

Uskiftet bo

Dersom den som dør hadde felles barn med gjenlevende ektefelle eller samboer, har den gjenlevende rett til å slippe å skifte felleseiet med barna de hadde sammen. Dette kalles uskifte eller uskiftet bo. Fellesbarna venter da med å få sin arv til den gjenlevende mor eller far er død. Myndige særkullsbarn kan velge å gi sitt samtykke til uskifte. Samtykke til uskifte må også innhentes når avdøde hadde særeie.

Arveavgift er fjernet

Arveavgiften ble fjernet i 2014. Det betyr at du ikke skal sende inn arvemelding eller gavemelding for arv eller gave du har fått i 2014 eller senere.

For ytterligere informasjon om arv og skifte anbefaler vi å ta kontakt med tingretten på stedet avdøde hadde folkeregistrert adresse. Informasjon og skjemaer finnes også på informasjonssiden til Norges domstoler.

• https://www.domstol.no/arv-og-skifte/

En prisliste over alle tjenester finnes her. (se vedlagt oversikt)

Alle våre gravferdskonsulenter er godt kjente med ytelsene fra NAV og vil være behjelpelige med søknader om gravferdsstønad og transportrefusjoner, i de tilfeller hvor det er grunnlag for å søke om dette.

Link til NAV: https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Andre+pensjonsordninger/stønad-ved-gravferd-og-båretransport