Dødsannonsen
En dødsannonse er en kunngjøring og en bekreftelse fra de etterlatte at døden har funnet sted. Det kan være viktig å få gjort dødsfallet kjent for venner, naboer, arbeidskollegaer, skolevenner m.fl., og dette kan man enklest gjøre med en dødsannonse. Dersom begravelsen kun skal være for den nærmeste familie er det også vanlig å annonsere at begravelsen har funnet sted i stillhet.
Det er vanlig å formidle et dødsfall til omverdenen via en dødsannonse. Når de etterlatte ønsker en offentlig seremoni som er åpen for alle annonseres tid og sted for seremonien i god tid. Byrået setter opp annonsen i samarbeid med de etterlatte.
Dersom seremonien er privat, eller det ikke har vært noen seremoni i det hele tatt, setter mange inn annonsen dagen etter at gravferden har funnet sted og skriver at «gravferden har funnet sted i stillhet». Dersom en ønsker å raskt formidle at noen har gått bort og fortsatt vil holde seremonien privat, kan en i dødsannonsen skrive at «gravferden vil foregå i stillhet». Da formidles dødsfallet på et tidlig tidspunkt og man unngår å måtte svare på vanskelige spørsmål i møte med andre som ikke vet at avdøde har gått bort.
Det er vanlig at dødsannonsen gjøres tilgjengelig digitalt. Dette koster ikke noe ekstra.
Tekst og symboler i dødsannonser
Det er vanlig å sette et symbol over dødsannonsen. Tradisjonelt har korset vært det absolutt mest benyttede, men i de senere år har det også blitt mer alminnelig med andre symboler, for eksempel en blomst eller en fredsdue, eller symbolet til et livssyn som avdøde hadde tilhørighet til.
Nedenfor finner du forslag til tekst samt en oversikt over symboler som vanligvis benyttes, både nøytrale symboler samt symboler tilknyttet enkelte religioner, livssyn og organisasjoner.
Forslag til vers
1
Alltid andres ve og vel,
aldri sparte du deg selv.
En inderlig takk fra dine kjære,
din godhet og omsorg vi i minnet vil bære.
2
Alltid i våre hjerter.
3
Alltid hjelpsom, god og snill,
aldri deg vi glemme vil.
4
At du er borte,
det fatter vi ei,
men dypt i vårt hjerte,
der elsker vi deg.
5
At menneske
ikke finnes mer,
betyr ikke at mer
ikke finnes.
6
Avskjedens stund for alltid har kommet,
solen har senket sine stråler i fred.
Stille er vår siste hilsen;
Vi hvisker: «Sov godt, kjære ...
-hvil nå i fred».
7
Borte for alltid, men likevel nær,
du var oss alle så inderlig kjær.
Din godhet og styrke vil aldri bli glemt,
innerst i hjertet har vi deg gjemt.
8
Den dag kjem aldri
at eg deg gløymer,
for om eg søv, eg om deg drøymer.
Om natt og dag er du like nær,
og best eg ser deg, når mørkt det er.
9
Den vakreste dag var til ende,
natten kom stille og sort.
En ild skinte uten å blende,
til fjellenes lys gikk du bort.
10
Det finnes en evighet av fred
bak alle stjerner et sted.
Vi gir deg all vår kjærlighet dit du går,
og takker deg for alle gode år.
Det finnes et land bakom tårer,
hvor de vakreste blomster gror,
hvor solen for alltid lyser,
og lykken og gleden er stor.
Det finnes et land bakom tårer,
der hvor drømmen og fremtiden bor,
hvor englene stille vokter,
hver eneste søster og bror.
11
Det kom en dag en stille vind
som strøk så ømt ditt myke kinn.
Slik et lys brenner ut,
har din livsreise nå tatt slutt.
12
Det led mot kveld og sol gikk ned,
ditt hjerte sovnet og du fikk fred.
Det suser så stille en sørgesang,
i bjørken ved hjemmet du bodde en gang.
13
Din sjel så vakker, ditt hjerte så godt,
du har ved vår side i livet stått.
Dine milde, blå øyne, din flittige hånd,
så brått dro videre, vi savner deg sånn.
14
Din ånd vil oss alle
i mange år prege.
Vi skal minnes deg lenge
og gjøre det med glede.
15
Dine skritt finnes ikke mer
i naturens vakre prakt.
Den bærer deg som et minne
når du kler deg i dens drakt.
16
Din smerte du alltid forsøkte å gjemme,
din omsorg for oss alle vi aldri vil glemme.
17
Ditt gode humør i hjertet vi gjemmer,
din godhet og trygghet vi aldri glemmer.
18
Ditt gode humør i hjertet vi gjemmer,
vi savner deg alle, du var oss så kjær.
Ditt lyse minne vi aldri vil glemme,
det vil for alltid stå oss så nær.
19
Ditt gode smil er borte,
dine hender har fått fred.
Med din kjære du forenes,
i himmelen et sted.
20
Ditt gode smil, din varme hånd,
du rakte til oss alle.
Din omsorg for oss den var så stor,
og sårt vi deg vil savne.
21
Ditt hjerte som banket
så varmt for oss alle,
dine øyne som lyste
og strålte så ømt,
har stanset og sluknet
til sorg for oss alle,
alt du har gjort
skal aldri bli glemt.
22
Ditt liv du alltid bygget
på kjærlighetens grunn.
Du tenkte først på andre
helt til siste stund.
23
Ditt trofaste hjerte har stilnet,
dine trofaste hender lagt ned.
Du ga oss en rikdom av minner,
takk for alt og hvil i fred.
24
Du eide latter og gode smil,
en omsorg sterk og uten tvil.
Ditt livsverk vil aldri falle,
din styrke samlet oss alle.
25
Du er i våre hjerter gjemt,
ingenting ved deg blir glemt.
26
Du er så vond å miste,
du var så god å ha.
Alle gode minner
kan ingen fra oss ta.
27
Du forlot oss så stille,
din reise var slutt,
din smerte er borte,
nå hviler du ut.
Vi unner deg hvilen,
men savner deg så,
takk for all kjærlighet
du lot oss få.
28
Du gikk fra oss så altfor fort,
følte ennå du hadde mye du skulle gjort.
29
Du har betydd mye for mange,
for oss var du alt.
30
Du sovnet så stille
og fred har du fått,
tilbake er minnene
vi gjemmer de godt.
31
Du sovnet så stille
da reisen var slutt,
fra alt som deg plaget,
nå hviler du ut.
32
Du sovnet så stille
da reisen var slutt,
fra alt som deg plaget,
nå hviler du ut.
Vi unner deg hvilen,
men savner deg så,
takk for all kjærlighet
du lot oss få.
33
Du sovnet så stille fra verden,
i sorgen takker vi for ferden.
34
Du strødde roser på vår vei,
gav og gav -og krevde ei.
35
Du strødde roser på vår vei,
gav og gav -og krevde ei.
Nå står vi her fattig og bar,
og ser hvor stor du blant oss var.
36
Du lever videre i fuglesangen,
i stjernenatten og soloppgangen.
I vindens sus, i bølgens glitter,
i havets brus hvor hen vi titter.
37
Du var alltid så hjelpsom og god.
Livet det nøt du, og tok oss om bord.
Brått ble du borte, det gikk så altfor fort.
Minnet er kjært, men savnet er stort.
38
Du var oss alle så inderlig kjær,
du ga oss så mye, du sto oss så nær.
Du kjempet så tappert sykdom til tross,
du ga aldri opp håpet, du trøstet oss.
39
Du var oss så inde rligkjær,
derfor så tung å miste.
Takk for alle gode minner.
Hvil i fred.
40
Du var så god å ha,
du er så vond å miste.
Alltid blid og glad,
og tapper til det siste.
41
Du var så livsglad,
så kjærlig og god.
I hjertene våre
vil du alltid bo.
42
Du vil aldri mere kjenne
den milde, svale vind,
som kom strykende langs fjellet
og ga glede i ditt sinn.
43
Du vil alltid finnes i våre hjerter.
44
Døden er ikke slutten på livet,
den er begynnelsen på noe nytt.
45
Døden er ikke så skremmende som før.
Folk jeg var glad i har gått foran
og kvistet løype.
De var skogskarer og fjellvant.
Jeg finner nok frem.
-Kolbein Falkeid
46
Døden kommer stille
til den som vil av sted.
Den stryker varsomt over kinnet
og gir det trette hjertet fred.
47
Elsket i livet,
savnet i døden.
Evig for deg
skinner morgenrøden.
48
Elsket og savnet
49
Elsket og savnet.
Hvil i fred.
50
En krans vi binder
av kjærlige minner.
51
En kjærlig mor har sovnet inn,
det gir smerter i sjel og sinn.
Vi takker deg i kjærlighet,
vær velsignet i all evighet.
52
En liten engel til oss kom,
hilste blott og vendte om.
53
En liten engel til oss kom,
hilste blott og vendte om.
Minnet om den du var,
er en skatt vi alltid har.
54
Et hjerte av godhet har sluttet å slå,
en gavmild hånd har dovnet.
Vond å miste, vondt å forstå,
fred du fikk da du sovnet.
55
Et hjerte av godhet
har sluttet å slå,
vi unner deg hvilen,
men savner deg så.
56
Et liv i sykdom
du kjempet og led,
nå har din Gud
gitt deg hvile og fred.
57
Et sted inni oss
er vi alltid sammen.
58
Et strevsomt liv har ebbet ut,
en flittig hånd har dovnet.
Din arbeidsdag har nå tatt slutt,
ditt gode hjerte sovnet.
59
Familien du vernet
med omsorg og flid.
Du skapte et hjem
godt og solid.
Din hjelpsomme hånd
var flittig og snar.
Takk nå vår kjære,
for alt du var.
60
For mange var du mye,
for oss var du alt.
61
Fra ditt liv så lett vi finner,
gode, rike, vakre minner.
62
Fra livet til døden
er veien så kort,
vi kan ikke fatte
at du har gått bort.
63
Fred
64
Fred over ditt minne
65
Gjennom sorgens tåke skinner
en vakker krans av gode minner.
Takk for alt du for oss var,
takk når vi nå avskjed tar.
66
Helt uten frykt
så du lys fra en lykt,
så du skinn
fra et strålende hjem.
Leia den var klar
da du, kjære far,
satte kurs mot himmelen.
67
Hjemmet du vernet så trofast og sterkt,
hverdagens strev var ditt krevende verk.
Ømhet og troskap du stilt flettet inn,
minnet om deg lever dypt i vårt sinn.
68
Hjertet som banket så varmt for andre
har for alltid stilnet av.
To flittige hender er nå foldet,
som aldri tok, men alltid ga.
69
Hjertet som banket så varmt for andre
har for alltid stilnet av.
To flittige hender er foldet,
som aldri tok, bare gav.
Verdig gikk du gjennom livet,
du var trofast, ærlig og snill.
For alt du for oss alle var,
vi minnes deg og takke vil.
70
Husk meg slik
jeg engang var,
da foten var rask
og tanken klar.
71
Hva du led det ingen visste,
stille selv du smerten bar.
Tapper var du til det siste,
takk for alt du for oss var.
72
Hva livet og stunden ga,
kan ingen ifra oss ta.
73
Høyt elsket.
74
Høyt elsket, dypt savnet.
75
Høyt var du elsket,
dypt blir du savnet.
76
Hvil i fred
77
Ikke før veven har stilnet
og skyttelen sluttet og slå,
skal Gud trekke teppet til side
så vi rett kan forstå.
Hvorfor de sorte tråder
så vel som gylne bånd,
er en del av mønsteret
i Mesterens dyktige hånd.
78
Ikke gråt ved min grav,
for jeg er ikke der.
Jeg lever blant minner
hos de jeg var nær.
La tårene vaske bort
sorger og savn,
jeg er ikke borte,
jeg er i havn.
79
Ingen er med oss for alltid,
tiden forsvinner så fort.
Minnene får vi beholde,
til lindring når savnet er stort.
80
I skiftende vær
og på ulendte stier,
du aldri gleden
ved livet fortiet.
Omsorg for andre
du alltid viste,
humøret og styrken
du hadde til det siste.
81
I sorgen finnes glede
for alt som du ga,
av kjærlighet og omsorg
til alle du holdt av.
Klar til å hjelpe
og glad i sinnet,
du er vårt aller
kjæreste minne.
82
I sorg ved din båre
vi sammen står,
og takker for alt
gjennom mange år.
Dypt i hjertet
vi minnene gjemmer,
og deg, vår kjære,
vi aldri glemmer.
83
I takknemlighet
84
Kjærlig, snill, god og blid
-slik har vi alltid sett deg vi.
Du gikk i fra oss så altfor fort,
det var så mye vi ikke fikk gjort.
85
I våre hjerter er du gjemt,
en som deg blir aldri glemt.
86
I våre hjerter, i våre sinn,
er du alltid lukket inn.
87
Jeg/vi gråter fordi du er borte,
og i glede fordi du har levd.
88
Jeg gråter fordi du er borte,
og i glede fordi du har levd.
Lar tårene renne
slik de aldri har gjort det,
et hjertegodt menneske
har døden nå krevd.
89
La ankeret falle, jeg er i havn.
90
La ankeret falle! Jeg er i havn,
i ly for brenningens vover!
Jeg kaster meg inn i min Frelsers favn,
han som har hjulpet meg over.
Og kjente, elskede stemmer kaller,
men ankeret sakte og stille faller
i evighetens lyse land.
91
La oss minnes de lykkelige dager,
da sorg og smerte fremmed var.
La oss minnes de solrike dager,
da vi alle sammen var.
92
Like til sist,
din omsorg var stor.
Du tenkte på fuglene,
blomstene som gror.
Du tenkte på alle
og ville dem vel,
nå skal du hvile,
for nå er det kveld.
93
Livets sol har gått ned,
sov nå søtt og hvil i fred.
94
Med kjærlighet og takk
for alt du var for oss.
95
Med kjærlighet og takknemlighet
skal vi alltid minnes deg.
96
Minnes deg i all vår tid,
du var kjærlig, god og blid.
97
Minnes i kjærlighet
98
Minnet ditt har tusen små trekk,
dager og år kan ikke viskes vekk.
Godhet og omsorg du stadig flettet inn,
trådene vevde du dypt i våre sinn.
99
Minnet om den du var,
en skatt vi alltid har.
100
Mor/far har rakt ut hånden,
Far/mor har grepet den.
På den andre siden,
møtes de igjen.
101
Mot sykdom og smerte
du kjempet og led.
Vi savner deg sårt,
men unner deg fred.
102
Mye du led,
hvil nå i fred.
103
Noen sier vi må
telle våre dager,
noen strir med å få
dagene til å gå.
Mine beste døgn
fant jeg i dine hager,
og jeg skal skatte dem
som jordbær på strå.
104
Nå er du fri
fra alle dine smerter,
men alltid du blir
i våre hjerter.
105
Nå er du fri
fra sykdom og smerte,
helt til det siste
du holdt oss
tett til ditt hjerte.
106
Nå er jeg intet sted.
Nå er jeg intet jeg.
Ga jeg deg noe med,
lever det med i deg.
-Piet Hein
107
Når smerten kun er givet,
er døden skjønnere enn livet.
108
Og når du kommer etter,
hvisket kvinnen,
da skal jeg vente i den svingen
bak havet
og bak himmelen og vinden
der skal vi være
evige og ingen
-Inger Hagerup
109
Plutselig slukner en flamme
som hele livet ga alt.
Et lys blåses ut i stillhet,
det føles så isende kaldt.
Noen ting brister stille.
En stemme,
en sang som dør.
Straks kan en tydelig merke,
at ingenting er som før.
110
Prisen for livet er døden,
Prisen for kjærligheten er sorgen.
111
Roser visner,
skjønnhet forgår,
men minnene du gav oss
vil for alltid bestå.
Takk for alt.
112
Savnet
113
Skal hilse fra fjellet.
jeg kommer med bud,
det lyste så herlig der inne.
På floene vogga myrduna brud,
mens vindene lekte så linne.
Skal hilse fra fjellet
-det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn
er blitt som en brann,
kun der får jeg fred og blir rolig.
114
Solen vil alltid skinne,
over ditt gode minne.
115
Sov godt du kjære,
takk for alt du har gjort.
Vi skal i hjertet bære
ditt minne lyst og stort.
116
Som blomen om vinteren
visnar eg av,
men gled meg
for da står eg brud.
Lat lekamen kvila
med fred i si grav,
mi sjel, ho er heime hos Gud.
117
Snill og god du var til det siste,
derfor så inderlig tung å miste.
118
Sol gikk opp og sol gikk ned.
Dagene gikk og livet med.
Vi gråter i vemod over år som har gått,
men sender en takk for de vi har fått.
119
Som en venn kom døden
og lukket ditt hjerte,
befridde din kropp
fra lang tids smerte.
En arbeidsom sjel
har vandret hen,
men rike minner la du igjen.
De vil vi alltid ta vare på,
som solens lys på himmelen blå.
120
Sov du kjære vennen vår,
sov i stjerneskinnet.
Takk for dager, takk for år
og hvert et lyse minne.
121
Stille du vandret,
stille du led. Hvil nå i fred.
122
Stille du sovnet inn fra verden,
et hav av gode minner du gav.
Tårefylte øyne følger deg på ferden,
takk for all kjærlighet og godhet du gav.
123
Stille du vandret, hvil nå i fred.
124
Stille du vandret, stille du led.
Tiden har kommet, hvil nå i fred.
125
Stille kom døden,
den kom som en venn,
tok deg i hånden
og leide deg hjem.
126
Stille suser trærne
rundt hjemmet du elsket,
farvel nikker blomstene
du vernet så tro.
«Takk» kvitrer fuglene
som dagen deg hilset,
stilt hvisker vinden;
«sov nå i ro».
127
Stille, så stille du sovnet,
tålmodig din smerte du bar.
Flittige hender har dovnet,
kjære minner vi tilbake har.
128
Stolen er tom,
stuen er øde.
129
Stå ikke ved min grav
og gråt over meg.
Jeg er ikke der, jeg sover ei.
Jeg er de tusen vinder som blåser.
Jeg er solskinn over skogens åser.
Jeg er nysnøens milde kjærtegn.
Jeg er det kalde, friske høstregn.
-Mary Frye
130
Størst av alt er kjærligheten .
131
Så er alle stier vandret,
alle landskap er nå sett.
Vi står igjen i denne verden
i takknemlighet for at du har levd.
132
Så er du ei i blant oss mer,
vi føler sorg og savn.
Vi minnes deg så trygg og god,
tålmodig, snill og varm.
133
Så har vi vandret hand i hand,
nå er du borte i drømmenes land.
Nå hvisker vi ordene,
de vakreste vi vet;
«Du var vårt alt på jorden,
vi elsker deg i evighet.»
134
Sårt er savnet.
135
Så kom dagen og siste timen,
livets vei til ende var.
Takk for dager, takk for minner,
takk for alt du for oss var.
136
Så lite vi vet når dagen rinner,
om neste dag mer solen skinner.
Det ble den siste og du fikk kveld,
vi fikk ei tid til å ta farvel.
137
Så lukker vi deg i våre hjerter inn,
og gjemmer deg innerst inne.
Der skal du fredfullt bo i våre sinn,
som et kjært og dyrebart minne.
138
Så tomt og stille det blir her hjemme,
når den man elsker forlatt oss har.
Aldri mer høre din kjære stemme,
takk for alt du for oss var.
139
Så vender jeg om
til skogens fred
I midnatters sene tide.
Jeg vet hvor det dufter
en hægg et sted,
Der lægger jeg hodet
i lyngen ned
Og sovner i skogens vide.
-Knut Hamsun
140
Takk
141
Takk for all kjærlighet, godhet og varme.
142
Takk for all kjærlighet, godhet og varme.
143
Takk for all omsorg du ga til oss alle.
144
Takk for alle gode minner.
145
Takk for alle gode minner,
takk for alt du for oss var.
Evig takk til deg
når vi nå avskjed tar.
146
Takk for alt
147
Takk for alt du var for meg/oss
148
Takk for alt du for oss var,
takk for lyse, gode minner.
Kjærlig trygghet du oss ga,
ingen slik på jord vi finner.
149
Takk for alt vi sammen fikk,
takk for gleden du har gitt.
150
Takk for at du alltid var tilstede for oss
151
Takk for håp i ordet «vi»,
takk for gleden du fikk gi.
152
Takk for din godhet
du var oss så kjær,
i minnet du alltid
vil være oss nær.
153
Takk for din kjærlige omsorg for oss alle.
154
Takk for kjærlighet, omsorg og varme.
155
Takk for kjærlighet.
Takk for trygghet.
Takk for lykke.
156
Takk for smil
og gode stunder,
og millioner små
sekunder.
157
Takk for hver gledesstund på jord,
det trøster når vår sorg er stor.
158
Takk for hvert et vennlig ord,
som du talte her på jord.
159
Takk for hvert et øyeblikk,
du her nede blant oss gikk.
160
Takk for tiden vi fikk sammen.
161
Takk kjære, for alt du var,
for lys du tente, for smil du ga.
Du sovnet så stille i ungdomsvår,
nå intet vondt deg mere når.
162
To snille hender,
et stille smil.
Et lunt sinn
har fått sin hvil.
163
To snille øyne er lukket,
et eiegodt hjerte har sluttet å slå.
Takk for gode år og minner,
takk for kjærligheten du lot oss få.
164
To strevsomme hender
har lagt seg til ro,
du var for oss alle
så kjærlig og god.
165
To vennlige øyne er lukket,
din munn vil for alltid være taus.
Du ødslet med varme og omsorg,
med kjærligheten var du så raus.
166
Tålmodig din sykdom du bar,
tilbake gode minner vi har.
Solen vil alltid skinne,
over ditt gode minne.
167
Tålmodig du led,
hvil nå i fred.
168
Tåren den er bitter,
sorgen den er stor,
men minnene er vakre
som i våre hjerter bor.
169
Vi minnes deg i kjærlighet
170
Vi møtes igjen.
171
Vi savner deg alle,
du var oss så kjær,
ditt minne vil alltid
stå oss så nær.
172
Vi savner deg
173
Vi takker deg for dagene vi delte.
174
Vi vil savne deg
175
Vi unner deg hvilen,
men savner deg så.
176
Vi unner deg hvilen,
men savner deg så.
Takk for all kjærlighet
du lot oss få.
177
Vi ville så gjerne få ha deg i blant oss,
men slutten er nådd på din jordiske vei.
Godhet og glede du gav oss bestandig,
en inderlig takk fra oss alle til deg.
178
Vår alles kjæreste har gått bort,
livet ditt ble så altfor kort.
Uten deg vil dagene bli harde,
men de gode minnene vil vi trygt bevare.
179
Å leve er å samle
perler på en tråd.
En for lyse minner,
en annen for de grå.
Hver enkelt har sitt perlebånd
med dyrebare minner,
for minner lever evig
selv om livet selv forsvinner.
180
Å møtes og skilles er livets gang.
Å skilles og møtes er håpets sang.