Ord og uttrykk i forbindelse med gravferd

Nedenfor har vi forklart en del ord som brukes i forbindelse med gravferd. Det er ikke alltid enkelt å forstå hva de ulike begrepene betyr og vi håper dette kan være til hjelp.

Askespredning

Aske etter kremasjon kan spres i naturen etter spesielle regler. Søknad må være innvilget av fylkesmannen, og det må dokumenteres at askespredning var avdødes ønske. Ved askespredning tillates ikke gravstein på gravlund.

Begravelse

Også kalt kistebegravelse. Avdøde blir lagt i kiste og senket i jordgrav, som en del av en tradisjonell/seremoni.

Bisettelse

Navn på seremonien når avdøde skal kremeres. Etter seremonien i kirken/kapellet blir kisten båret ut til ventende bil som transporterer kisten videre til krematoriet.

Gravferd

Fellesbetegnelse for alle varianter av seremoniell avskjed ved død.

Gravferdsstønad:

En stønad man kan søke om å få fra NAV. Gravferdsstønaden er i dag behovsprøvd. Vi er behjelpelige med å søke stønad på vegne av familien.

Gravlund/kirkegård

I følge norsk lov gravlegges alle i Norge på en gravlund eller kirkegård - uavhengig av livssyn/religion. Det eneste unntaket er askepredning (se eget punkt over).

Kirkelig seremoni

Foregår fortrinnsvis i kirkerommet. Følger alltid den kirkelige liturgien, men det er rom for personlige innslag og egne valg, for eksempel egne musikkvalg.

Kondolere/kondolanse

Å uttrykke sin medfølelse i en annens sorg. Det er vanlig å si "kondolerer" til familien, som så ofte svarer med "takk". Man kan også sende en kondolanse, da gjerne i form av blomster/kort.

Kremasjon

Kisten med den døde blir brent i et krematorium. Asken blir lagt i en urne.

Syning

Å se avdøde. Syning kan finne sted når som helst mellom dødsfallet og begravelsen/bisettelsen. Avdøde kan ligge i en seng, på en båre eller i en kiste.

Urnenedsettelse/urnenedsetting

Urnen settes i jordgrav. Som regel i påsyn av nærmeste pårørende, men uten seremonielle innslag.