Som arving er det viktig å skaffe seg oversikt over avdødes formue og gjeld før det tas stilling til hvordan dødsboet skal håndteres. Til dette trenger du en formuesfullmakt. Denne fullmakten utstedes av tingretten. Fullmakten gir adgang til å skaffe seg oversikt over hva avdøde har av formue og gjeld i banken, pluss tilgang til opplysninger fra skatteetaten og andre.

Skifte

Med skifte menes oppgjør og fordeling av et bo. Arveoppgjør er en ofte brukt betegnelse på skifte av et dødsbo. Eiendeler og formue som avdøde har etterlatt seg, kan fordeles (skiftes) på flere måter. 

Privat skifte

Det vanligste er privat skifte, det vil si at arvingene blir enige seg imellom om hvordan eiendelene og formuen skal fordeles. Ved et privat skifte påtar én eller flere av arvingene seg gjeldsansvaret etter avdøde. Det betyr at arvingen(e) står ansvarlig for all gjeld avdøde etterlot seg.

Det er derfor viktig å fastslå hvem som er avdødes faktiske arvinger, og om det finnes testament. Tingretten vil gi arvingene en skifteattest, som gir dem råderett over eiendelene til den avdøde.

Offentlig skifte

Dersom arvingene ikke ønsker å ta ansvaret med å fordele avdødes formue og eiendeler, kan de be tingretten gjennomføre et offentlig skifte. Tingretten vil da som regel oppnevne en bobestyrer til å forvalte boet på rettens vegne.

Uskiftet bo

Dersom den som dør hadde felles barn med gjenlevende ektefelle eller samboer, har den gjenlevende rett til å slippe å skifte felleseiet med barna de hadde sammen. Dette kalles uskifte eller uskiftet bo. Fellesbarna venter da med å få sin arv til den gjenlevende mor eller far er død. Myndige særkullsbarn kan velge å gi sitt samtykke til uskifte. Samtykke til uskifte må også innhentes når avdøde hadde særeie.

www.domstol.no kan du lese mer om både arv, skifte og testament.

Arveavgift er fjernet

Arveavgiften er fjernet fra og med 2014. Det betyr at du ikke skal sende inn arvemelding eller gavemelding for arv eller gave du har fått i 2014 eller senere.

For ytterligere informasjon om arv og skifte anbefaler vi å ta kontakt med namsmann eller lensmann i avdødes bostedskommune.

Det er mange forhold som er med på å avgjøre hva som skjer med avdødes formue. Dette avhenger blant annet av om det finnes gjenlevende ektefelle eller familie, og om det er opprettet testament. Tingretten eller en advokat kan gi nærmere opplysninger om dette.

Privat eller offentlig skifte

Dersom gjenlevende ektefelle ikke er enearving, eller det ikke er aktuelt med uskifte, bør arvingene skifte. Hovedregelen er privat skifte. Hvis dette ikke er mulig, kan det begjæres offentlig skifte hos Tingretten. Ved privat skifte må arvingene overta arv og gjeld på særskilt skjema "Erklæring om privat skifte av dødsbo". Dette fås i Tingretten.

Det kan skiftes privat selv om noen eller alle arvingene er umyndige. Merk at arvingene i utgangspunktet ikke bør skifte privat hvis boet inneholder mer gjeld enn formue, da de ellers vil arve netto gjeld. Dersom dødsboet er lite, det vil si mindre enn 1G. kr. 82.122,-* + gravferdsutgiftene, brukes ofte et eget skjema, skifteerklæring for dødsbo med liten verdi.

Hva sier regelverket om uskifte?

Gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo når ektefellene hadde felleseie og avdøde ikke hadde særkullsbarn*. Myndige særkullsbarn kan velge å gi sitt samtykke til uskifte. Samtykke til uskifte må også innhentes når avdøde hadde særeie. Ellers er det ikke lenger nødvendig med samtykke eller underskrift fra arvingene ved ordinært uskifte. Ved felleseie eier ektefellene hver sin halvpart, og gjenlevende ektefelle arver alt dersom avdødes andel av boet etter fradrag av gjeld og omkostninger ikke overstiger 4G**. Dersom avdøde ikke har livsarvinger men har søsken eller søskens barn, arver ektefellen inntil 6G. Dersom gjenlevende ektefelle vil søke om å få overta boet uskiftet, fåes søknadsskjema i Tingretten eller ved Lensmannskontoret. Erklæring om uskifte sendes Tingretten eller Lensmannskontoret innen 60 dager etter dødsfallet. Formue verdsettes etter beste skjønn, gjerne ut fra selvangivelsen. Ved uskifte med umyndige barn vil Tingretten orientere Overformynderiet. Vær oppmerksom på at Tingretten advarer yngre mennesker mot uskifte: Særlig bør yngre gjenlevende ektefeller være klar over at en økning av formuen i uskiftetiden senere må deles likt med den avdøde ektefellens arvinger. Den gjenlevende kan i mellomtiden ha økt formuen gjennom inntektsgivende arbeid, ved arv eller på annen måte.

* særkullsbarn: barn av avdøde som ikke er barn av gjenlevende ektefelle

**G: beregningsfaktor kalt Grunnbeløpet i folketrygdloven, fastsettes årlig av Stortinget. 1G pr. 1. mai 2003: kr. 56 861,-