Det er vanlig at de nærmeste pårørende samarbeider om mange av de praktiske gjøremålene og beslutningene som skal tas i forbindelse med et dødsfall. I de tilfeller hvor avdøde har skrevet ned eller på andre måter uttrykt ønsker for gravferden, er det vanlig å ta hensyn til disse så langt det lar seg gjøre. Likevel er det den som er ansvarlig for gravferden som både har det juridiske ansvaret og retten til å bestemme hva som skal skje med avdøde. Den ansvarlige er også forpliktet til å påse at kostnadene ved begravelsen blir betalt.

Gravferdslovens § 9 sier: «Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert.

Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: 

  • Ektefelle
  • Barn
  • Foreldre
  • Barnebarn
  • Besteforeldre
  • Søsken
  • Søskens barn
  • Foreldres søsken
HVEM SKAL SØRGE FOR GRAVFERDEN?

Dersom den kjære ikke har gitt noen ansvaret for gravferden, er det de nærmeste etterlatte som har ansvaret og retten til å bestemme. Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av Gravferdslovens §9.

BEGRAVELSE • BISETTELSE

BEGRAVELSE brukes om seremonier der kisten senkes i jorden rett etterpå.

BISETTELSE brukes om seremonier som etterfølges av kremasjon.

SEREMONIEN

EN MINNEHØYTIDLIGHET SKAL GI ROM FOR BÅDE SORG OG ETTERTANKE.

Alle religioner har sine spesielle gravferds-skikker, og vi gjør vårt ytterste for å tilrettelegge etter den avdødes og familiens ønsker. Ofte er det avdødes tilhørighet til kirke- eller trossamfunn som setter rammene rundt seremonien. Men både den statskirkelige og den humanistiske seremonien gir rom for personlige valg. I tillegg kan vi i Dufseth seremonirom, vårt livssynsåpne seremonirom, skreddersy seremonien etter familiens ønsker. I følge gravferdsloven skal gravferden finne sted så snart som mulig, og senest innen 10 virkedager etter dødsfallet. I spesielle tilfeller kan man søke kirkevergen om utsettelse. Dette er også noe vi kan være behjelpelige med.

GRAVSTED

Uansett trosretning har alle rett til et gravsted på en kommunal kirkegård med fritt feste i 20 år. Etterlatte har råderett over gravstedet ut festetiden. Når tiden er utløpt går graven tilbake til kirkegården. Om ønskelig kan festeretten forlenges med 10 år om gangen.

URNENEDSETTING • ASKESPREDNING

Vi er behjelpelige med å avtale tid for urnenedsettelse. Det er også mulig å sette urnen anonymt ned i en minnelund.

Ved askespredning må det først søkes om tillatelse fra Fylkesmannen i den kommunen asken skal spres. Ved askespredning tillates ingen form for gravminne på stedet.

ET VERDIG MINNE

I etterkant av seremonien er vi behjelpelige med å utforme og ferdigstille gravminnet. Samt montere det ut på kirkegården.